Da var jeg tilbake dere! And it feels gooood.
Hvilken luksus det er å se de vakre fjesene deres omtrent daglig! Virkelig, det er superdeilig å bare kunne smette inn i den gode, normale hverdagen her hjemme. Men slike overganger går likevel ikke smertefritt. Jeg savner jo stedet Québec litt, og det er flere folk der jeg gjerne skulle blitt bedre kjent med. Dessuten blir jeg rett og slett varm om hjertet hver gang jeg hører québecois. Men selv om det har vært en noe tøff første uke her hjemme, kjenner jeg at jeg er kommet til rette her igjen. Klassene er ok, og selv om biologien kommer til å bytte på å klappe meg på kinnet og slå meg i bakken om hverandre fram til mai, skal jeg klare meg fint. Lover! For jeg er ett hundre prosent sikker på at jeg har tatt det riktige valget.
Jeg liker å si at jeg ikke “sluttet” - jeg bare fortsetter her hjemme.
Au revoir!
