Vel, som tittelen så fint beskriver det, jeg har noen nyheter å dele med dere. Ikke at alt jeg kaller “nyheter” på denne siden nødvendigvis er så mye å hoppe i været for - vel, denne er noe jeg med hånda på hjertet vil kalde en skikkelig nyhet. Jeg håper ingen sitter med tunga mellom tenna eller i en annen skremmende stilling, for jeg tror jeg kommer til å overraske et par sjeler med det som kommer.
Jeg har hatt en haug med sorger, gleder og nye opplevelser i Québec under mitt opphold her på omlag fem måneder. Uten at jeg skal stupe uti detaljer som en annen flyvefisk, kan jeg si at den siste tiden har vært spesielt vanskelig innad i vertsfamilien, og når jeg har fått tenkt på det en stund, ser jeg ikke helt at det er så mye mer å hente her i Québec. For MEG, vel og merke. For jeg dro hit kun for min egen skyld. Det hørtes kanskje litt egotrippin’ ut. Sannheten er at framfor alle stilige og heltemodige ambisjoner må jeg ta vare på meg selv, og det har jeg ikke vært så flink til i det siste. Derfor folkens - I’M COMING HOME!
Dato og slikt er jeg ikke helt klar over enda, og egentlig er ikke dette offisielt fordi AFS har ikke direkte godkjent det enda (skjønt, det er jo klart de ikke kan hindre meg i å dra). Jeg var bare så innmari nervøs for å si det til noen der hjemme (annet enn min kjære familie som har kjempet min sak for AFS og fortjener gullmedalje) at jeg bare måtte få det overstått. Så fra og med februar må dere venne dere til å se trynet mitt in real life igjen, enten dere vil eller ikke.
Til sist må jeg bare legge til at jeg driver ikke og skriver ting i stein. Med andre ord, jeg sverger ikke på morra mi at jeg kommer til å dra hjem så snart, og skulle jeg få et sinnsykt motivasjonskick og vil prøve på nytt, får det så være. Men slik det ser ut nå, har jeg en annen plan klar.
Au revoir!
