Først og fremst: nei, jeg klarer ikke bestemme meg for hva slags layout jeg vil ha.
Så kom denne posten jeg har kviet meg litt for. Julefeiring i Québec. Og jeg lurte litt på om jeg skulle skåne dere for de mest brutale detaljene, men nei, her får dere sannheten hvitt på rosa. De mest forhengivende julegledeentusiaster burde kanskje overgi seg og rygge baklengs ut fra denne bloggen, for her kommer bomben: Jul i Québec er noe skikkelig sprøyt.
Den 24. begynte bra med hele familien på Skype og oppakning av noen pakker. Det kaller jeg julefeiring, hoho! Så skulle vi på juleshopping, som var gøy de to-tre første timene, men etter syv timer begynte jeg å lengte hjem til norsk julero. Risgrøten jeg er vant med ble sløyfet, og i stedet ble det en PizzaSub (nei, de har ikke engang TacoSub her, det er en skam). Klokken ti dro vi på middag til grandmama med en god gjeng slektninger, og det var jo selvagt koselig med folk og en litt annerledes julefeiring, men å se en lykkelig familie i skjønn forening på julekvelden er ikke det herligste når du er så langt fra din egen familie som jeg er. Unødvendig å si at det ble noen tårer spilt da vi kom hjem, som forøvrig var klokken 3 på natta. Men det var likevel en koselig kveld med kanadisk julemat (suppe, kjøttpai, potetgull og kalkun) og pakker, der jeg for hver pakke måtte sette meg på fanget til den portugisiske julenissen vi hadde besøk av og ta bilde. Skal prøve å få lusket meg til noen bilder på Chantales blogg etterhvert.
Ma famille Québecoise. Klare for julefest
Grandmama Dénise, meg og grandpapa Jéan-Claude
1. og 2. juledag var heller ikke spesielt enkle. Chantale dro tilbake til sykehuset og vi andre dro til Michels familie i Charlevoix. Enda mer fremmede som var overlykkelige for å se hverandre igjen! Jeg var søt og snill og høflig så langt det rakk, så gikk jeg på rommet mitt og hadde en skikkelig franskfaste mens jeg leste en fantastisk bok, Min Søsters Vokter. Les den! Men ikke se filmen, den virker som noe vås. Mami lærte meg å lage sucre à la crème da, noen slags ekstremt søte karameller, men de er gode, og jeg skal lage det til neste år. Mami er veldig koselig - når jeg skjønner hva hun sier, for hun snakker såkalt charlevoisien, som lyder rimelig spess.
Vi var hjemme igjen lørdag, og siden da har jeg lest, sett på film og bare chillet. Spilte litt Band Héro med barna, men det gikk så voldsomt for seg at jeg rømte til pianoet og spilte Ave Maria i stedet. I morgen skal jeg i bursdag til Cecilia fra Argentinga, og i mangel på gave skal jeg bake. Litt old fashioned, men det er gøy. Nyttårsaften skal vi se på fyrvekeri i Québec om det ikke blir for kaldt, og 1. Nyttårsdag skal jeg til Ellen i Sorel!!! Gleder meg vilt.
Ellers må jeg takke så mye for alle herlige gaver og kort! Jeg har fått bok, filmer, CDer, klær, smykker, parfyme, tøfler, votter, skjerf og luer, sjokolade, penger, og av folka her fikk jeg en printer slik at jeg kan få papirbilder av alle de digitale bildene jeg tar er. Kult, hva! Men dere var en gjeng som reddet julen min der, hvilket jeg setter evig pris på.
Vi får ta igjen til neste år og feire en skikkelig jul da!
Au revoir xxx
