Nå i jula tenkte jeg å fortelle dere om hvordan kanadierne feirer denne høytiden. I Norge er den vel omtrent den største, og jeg tror de er på samme nivå her borte. Likevel finnes det forskjeller.
Hjemme i Norge begynner jula alt 1. desember. Da åpnes første luke i adventskalenderen, og man begynner så smått å grave fram julepynt som vekker masse flotte minner - hjemme er det alltid et kjært gjennsyn med Musefamilien i keramikk(?), Juleevangeliet og ørten små skeive dorullnisser. Men mens adventen og “ventetida” er en ganske stor del av jula i Norge, er ikke det så spesielt her i Canada. Adventsstake har de ikke hørt om, så hver søndag i advent har jeg tent et lys på rommet mitt mens jeg hørte på “Tenn lys” på YouTube. Det funker det og! Og adventskalendere på TV tror jeg er en ganske norsk, i det minste skandinavisk tradisjon, i og med at jeg har til gode å møte noen som ser på slikt noe i sitt hjemland. Men ho mor har sendt meg Olsenbanden jr. (med superheite Benny<3) som jeg ser en episode av hver dag. I tillegg har jeg min elskede pakkekalender hengende på veggen. De norske tradisjoner skal ikke forsømmes selv om jeg er på den andre siden av kloden!
Når det gjelder juleforberedelser med familien har det ikke vært så altfor mye. Vertsmor Chantale som har vært store deler av desember på sykehus har jo preget situasjonen litt, men vi har hatt besøk av en pynteglad grand-mama som har dekorert både utenpå og inni huset. I tillegg har vi et EKTE juletre (som jeg har fått det ærefulle oppdraget å vanne hver dag, og som jeg desverre pleier å glemme, til vertsfar Michels store frustrasjon) med heh, litt mer pynt enn jeg er vant med. Men julepynt er kos!
Mitt lille søte québecois hus
Kommer til å ta litt tid å fjerne alt det…
Jeg tror vi begge vet hvem som har kommet på besøk, Sanne… En vaskeekte juletregiraff!!!
Angående julegaver tror jeg ikke jeg blir skuffet! Verdens beste mamma har sendt et tonn gaver pluss en haug fra fantastiske venner og familie. I går kom lillebror Emile hoppende opp i senga mi med to nye og hadde veldig lyst til at jeg skulle åpne de med en gang. Men jeg lover jeg har klart å holde meg!
Julebaksten har vært en liten skuffelse da. Pepperkakebaksten har jo alltid vært en naturlig og uunngåelig del av jula, men her har jeg fått beskjed om at julebaksten enten kjøpes eller blir lagd av grand-mama. Jeg bor jo i en travel familie, men lukten av pepperkake som fyller hele huset hadde vært et stort pluss. Likevel, i dag tar jeg saken i egne hender og skal bake bestemors horn! Og søte Chantale hadde fått med seg et kokkeprogram på sykehusets TV der de lagde “Norsk kake”, altså bløtkake, så det skal vi lage på julaften! Det viker kanskje litt fra både kanadiske og norske tradisjoner, men jeg gleder meg veldig likevel.
Når det gjelder den mye omtalte julestemningen, er det vel ikke helt det samme. Selv om jeg nyter ferien med pakkepakking og SPA (skal jeg skrive mer om siden slik at dere kan bli skikkelig miunnelige), og det kanadiske desemberværet gjør sitt beste for å få meg i julehumør, er det vanskelig å glede seg som jeg pleier. Jula er en høytid der tradisjoner og familien er hovedingrediensene, og de er det litt mangelvare på her borte. Men jeg skal teste ut vidunderkuren min igjen - nemlig å være 100 % positiv med null forventninger - så får vi se hvordan dette går. Jeg gleder meg til jul samtidig som jeg vegrer meg for hjemlengselen som sikkert vil komme. “Gruglede seg” som Karsten & Petra-bøkene sier det så fint. Men jeg får ikke ta noen sorger på forskudd. I stedet skal jeg nå opp og bake horn mens franske juletegneserier surrer i bakgrunnen!
Ciao!
Snø og julelys
