Der er øyeblikk der jeg tenker “Lisa da, hvorfor i all verden valgte du Canada?!”
Disse øyeblikkene inntreffer som oftest i situasjoner der jeg for eksempel prøver å finne nøkkelhullet i mørket etter en lang skoledag mens vinden og kulda gnager seg gjennom alle plagg. Hvis været skal holde på på den måten kan jeg ikke love at jeg kommer hjem i like god stand. Dette er bare sykt. Og det sykeste er at det bare vil bli verre.
Hunden vår, Séra, som spiser snø. Nei, den er ikke besatt av demoner.
Den gærne bikkja bykser alltid rundt med noe i kjeften. Og sjekk klørne! Jeg hører hvert eneste skritt hun tar i etasjen over når jeg sitter i kjelleren. Hun er søren meg sprø som en kjeks.
Jeg kjenner jeg er mektig lei skolen blitt. Ettersom jeg har gått halvparten av tida mi omtrent på den nye skolen, kjenner jeg en ny, litt mildere tomånederskrise i komminga, kombinert med jul og hjemlengsel. Jeg er bare så drittlei fransk! Jesus Kristus. Vel, det er ikke franskens feil, det er ikke egentlig den jeg hater, men det at jeg ikke prater det skikkelig. - Enda, og du må være tålmooodig Lisa, il faut que tu sois patiente, som er en annen ting jeg er lei av. Nå har jeg mest lyst til å legge meg i dyna mi hjemme i Norge, med ubegrenset tilgang på melkesjokkis, brunost og brød. Jeg har lyst til å snakke med dere der hjemme ansikt til ansikt i stedet for over internett. Jeg savner mitt greie, enkle liv i Norge. Og herregud, vet dere hva mer jeg savner - The Sims!!! Dere aner ikke. Hver gang jeg kommer over logoen får jeg helt abstinenser. Men misforstå meg ikke, jeg skal ikke hjem, og jeg trenger ikke trøst, jeg må bare få litt utløp for denne frustrasjonen min, og ettersom jeg ikke vil gi nordmenn et dårlig rykte her, er det dere som får bære børen. Jeg vil bare si at det blir deilig å komme hjem til slutt, og folkens, selv om livet i Arendal kanskje virker som et kritthvitt A4-ark i blandt - sett pris på alt og alle dere har der! Det er så mye man har som man ikke tenker over.
I tillegg skal den sniken Melissa til Den Dominikanske Republikk i to uker. Mens jeg sitter her i en isblokk og ønsker meg hjem til norsk jul, har hun lovt å holde meg oppdatert med alle strandturer og fester hun skal på. Så sjenerøst.
